Dette er en vanskelig tid å være i live
2 min lesetid
Historien har aldri vært mild. Men det som kjennetegner vår tid er ikke bare lidelse — det er eksponering. Vi ser alt. Vi tar det inn hele tiden. Og vi får aldri et sted å legge det fra oss.
Verden banker ikke lenger på. Den kommer uinvitert. Inn i hjemmene våre. Inn i sengene våre. Inn i hodene våre.
Hvis du føler deg utslitt på måter du ikke helt kan forklare, er du ikke svak.
Dette er en vanskelig tid å være i live.
1. Det finnes ingen tilflukt
Dårlige nyheter
følger oss overalt. Selv hvile blir avbrutt. Selv stillhet er fylt.
2. Sinnet får aldri fri
Vi er på vakt når
vi burde hvile, reagerer når vi burde reflektere.
3. Frykt har blitt bakgrunnsstøy
Så konstant
at vi knapt legger merke til den — men den former alt.
4. Vi blir bedt om å være vitner til mer lidelse enn vi
kan bære
Endeløse bilder av smerte, brutalitet og tap —
det meste helt utenfor vår rekkevidde. Dette skaper en langsom
utmattelse: medfølelse uten forløsning. Omsorg uten avslutning.
5. Tillit er i oppløsning
Institusjoner,
ledere og fortellinger vakler. Når ingenting kjennes stabilt,
begynner også det indre å riste.
6. Ensomheten har lært seg å skjule seg
Mennesker
er omgitt av andre, men blir ikke sett. Kommuniserer hele tiden, men
blir sjelden forstått. Resultatet er en stille isolasjon som ikke
roper — den bare vokser.
7. Mange bryter sammen i stillhet
Fordi vi har
lært å skjule utmattelse bak funksjon. Vi kaller overlevelse for
mestring og sammenbrudd for utbrenthet, som om nye ord kunne gjøre
det mindre alvorlig.
Vanskelige tider spør ikke om lov. De kommer og krever tilpasning.
Men her ligger faren.
Når alt føles tungt for lenge, blir mennesker enten harde — eller de forsvinner innover i seg selv. De slutter å bry seg, ikke fordi de vil, men fordi det å bry seg har blitt for kostbart.
Slik blir samfunn uthult.
Å forbli menneskelig krever nå en innsats. Å velge dybde fremfor støy er en form for motstand. Å beskytte det indre livet er ikke lenger valgfritt — det er en nødvendighet.
Vi lever kanskje ikke i de verste tider.
Men vi lever i tider
som sliter mennesker ned i stillhet.
Og det kan være enda farligere.
Beste hilsener fra Raymond og Ken