Før vi går inn i julen

Før vi tar en kort julepause, ønsker vi å stoppe opp et øyeblikk og si dette ordentlig.

Da vi startet RIST-bloggen, fantes det ingen stor plan.
Det begynte stille — nesten uformelt — med en tanke om å skrive litt, skape litt lokal interesse og se hvor det kunne føre.

Det som skjedde, overrasket oss.

Bloggen fikk etter hvert sitt eget liv.
Interessen vokste på måter vi ikke hadde sett for oss.
Vi gikk live på Instagram over ti ganger.
Folk leste ikke bare — de ble værende, kom tilbake, delte og reflekterte.
Og sakte, uten at vi presset noe frem, nådde tekstene lenger enn vi forventet.

Etter hvert ble det naturlig å skrive på engelsk også — og med det vokste rekkevidden ytterligere.

Raymond følger nøye med på tallene: brukere, visninger, klikk og mønstre.
Nesten hver måned sier han det samme:
«Jeg kan ikke tro hvor stor fremgangen er.»

Og det kan ikke vi heller.

Det vi lærer, måned for måned, handler ikke bare om systemer og plattformer.
Vi lærer hvordan skriving fungerer når den er ærlig, uanstrengt og får utvikle seg i sitt eget tempo.
Når den ikke forhastes.
Når den ikke formes for å tilfredsstille.
Når den skrives med respekt for menneskene som leser.

RIST ble aldri skapt for å bli "noe stort".
Det bare ble noe — fordi mennesker tok del.

Så før jul vil vi si takk.
Ikke høyt.
Ikke med store ord.
Men oppriktig.

Takk til alle som har fulgt oss, lest, delt, stoppet opp eller stille kjent seg igjen i ordene.
Hvis bare én person følte seg mindre alene, mer forstått, eller litt sterkere — da har dette vært mer enn nok for oss.

Vi lærer fortsatt.
Vi følger med.
Og vi blir litt bedre, litt for litt — ærlig og rolig.

Nå tar vi en kort pause, går inn i julen, og kommer tilbake på nyåret med samme grunnidé som vi startet med:
nysgjerrighet, integritet og omtanke for dere som leser.

Vi ønsker dere en fredelig jul og en god start på det nye året.

Vennlig hilsen
Raymond og Ken