Fredager med Simon

                            Fredager med Simon

Simon så ikke ut som en mann som bare hadde uker igjen å leve. Han hadde fortsatt det skjeve smilet, den tørre humoren. Men øynene hans fortalte sannheten.

Jeg begynte å besøke ham hver fredag. Ikke fordi jeg var noe spesielt god menneske – men fordi han ba meg. Noe i stemmen hans fikk meg til å skjønne at disse samtalene betydde mer enn alt annet jeg kunne ha brukt tiden på.

«Jeg har kastet bort så mye,» sa han den første fredagen vi møttes. «Og nå er jeg tom for tid til å rette det opp.»

Hver uke etter det fortalte Simon mer. Og for hver uke som gikk, forsto jeg at han ikke bare snakket om seg selv. Han snakket om oss alle.

1. Illusjonen om i morgen ødelegger livet ditt

Simon trodde alltid at han skulle «ta tak i det senere».

«Jeg sa hele tiden: Jeg slutter neste måned. Jeg kommer i form neste år. Jeg begynner å ta livet på alvor når ting roer seg.»

Men det gjorde de aldri. Han blunket – og ti år var borte.

2. Jeg byttet bort livet mitt mot skjermer, billige kick og ingenting

Simon mistet ikke bare tid til jobb.

«Jeg kastet bort år foran en skjerm,» innrømte han. «Gaming til klokken tre om natta, scrolle på mobilen som om det var jobben min, se på porno fordi jeg var for lat eller for redd til å finne ekte kjærlighet. Jeg drakk for mye. Jeg røykte for mye. Jeg brukte så mye av livet mitt på å være behagelig nummen.»

Han stoppet opp. «Jeg trodde jeg drepte tid. Men det var tiden som drepte meg.»

3. Vreden min såret flere enn jeg noen gang forsto

Simon innrømte noe som overrasket meg.

«Jeg var ikke bare fraværende,» sa han stille. «Jeg var slem noen ganger. Sarkastisk. Alltid nødt til å ha rett. Alltid klar til å bite tilbake. Jeg trodde det gjorde meg sterk – at det til og med var morsomt. Men jeg etterlot sår hos dem jeg elsket. Barna mine vokste opp og følte seg aldri gode nok. Kona mi følte at hun aldri kunne vinne med meg. Jeg brente så mange broer med min egen stolthet.»

Han så på meg med tårer i øynene. «Unnskyldningene du aldri gir… de hjemsøker deg mest.»

4. Jeg ga familien min restene – aldri det beste av meg

Simon hadde kone. Barn. Venner. Men han var for distrahert til å virkelig kjenne dem.

«Jeg var alltid 'for sliten' eller 'for opptatt'. Jeg trodde det skulle bli mer tid til dem senere. Men barn venter ikke. Koner venter ikke. Og en dag våkner du og skjønner at du har gått glipp av alt.»

5. Anger er tyngre enn noen form for nederlag

Simon hadde drømmer. Store drømmer.

«Jeg ville åpne et lite kafé ved havet. Jeg ville lære barn å skrive. Jeg ville reise. Men jeg gjorde det ikke. Jeg sa hele tiden: 'Jeg begynner når livet roer seg.' Det gjorde det aldri.»

Han svelget tungt. «Nå er alt jeg har igjen anger. Og det er tyngre enn noe nederlag jeg kunne ha opplevd.»

6. Suksess ser bra ut på papiret – helt til du skal dø

Simon hadde en god jobb. Han oppnådde alle de «riktige» tingene.

Men nå betydde det ingenting.

«Verden ga meg applaus,» sa han. «Men applausen er tom når du er alene. Barna mine bryr seg ikke om CV-en min når jeg er borte. De ville bare ha meg der. Og det var jeg ikke.»

7. Frykt er tyven som stjal hele livet mitt

«Jeg var redd for å se dum ut. Redd for å feile. Redd for hva folk tenkte. Så jeg spilte trygt,» fortalte Simon.

«Men trygt betyr bare smått. Frykten stjal drømmene mine, motet mitt, årene mine. Jeg lot frykten rane meg – og jeg kjempet ikke engang imot.»

8. Du har ikke tid. Slutt å late som du har det.

Den siste fredagen jeg så Simon, var stemmen hans nesten borte. Men ordene hans brant seg fast i meg.

«Du tror du har tid. Du har ikke. Slutt å vente med å begynne å leve. Slutt å bedøve deg selv. Slutt å kaste bort ditt ene liv på ingenting.»

Det siste han sa til meg

Simon grep hånden min. Øynene hans var våte, men klare.

«Ikke hold alt inne slik jeg gjorde. Jeg trodde styrke betydde å skjule smerten, kjærligheten, drømmene mine. Men stillhet er ikke styrke. Det er en langsom død. En dag innser du at ingen egentlig kjente deg. Ikke engang de du elsket.»

Neste fredag var Simon borte.

Hva Fredager med Simon lærte meg

Vi går alle tom for fredager.

Hver dag du tier.
Hver natt du forsvinner inn i skjermer, rus, billige kick.
Hvert år du kaster bort på sinne, bitterhet og stolthet.
Hvert år du venter på at livet «skal begynne».

Og så er det slutt.

Så ikke hold alt inne. Ikke kast bort enda en dag på å være nummen. Ikke dø med historien din låst inne i deg.

For Simon lærte meg den mest brutale sannheten av alle:
Stillhet dreper raskere enn sykdom.
Anger varer lenger enn døden.
Og de tristeste ordene du noen gang vil si er: «Jeg trodde jeg hadde mer tid.»

Forfatterens notat

Simons historie kommer jeg aldri til å glemme. Den minner meg om at livet ikke varer evig, og at å kaste bort årene sine på distraksjon, sinne, frykt og stillhet er en tragedie vi kan unngå.

Hvis du leser dette og føler deg fastlåst – i gaming, porno, sosiale medier, alkohol, rus eller bare et liv uten mål – vit at du ikke trenger å bli værende der.

Ta ett lite skritt i dag. Snakk med noen. Start noe. Si det du har holdt inne. Be noen om unnskyldning.

For du får bare ett liv. Og «en dag» kommer aldri.

Vi gleder oss til å dele at vårt første Google Meet blir 18. september 2025, fra kl. 19.00 til 21.00 (norsk tid). Vi ser fram til å møte dere da.
Hvis du ønsker å være med, send navnet ditt til ristgruppenlarvikayres@gmail.com.

Med beste hilsen,
Raymond og Ken