ModigMandag: Hva de første live-sendingene lærte meg om mennesker

Det føles fortsatt litt rart å trykke «Start live video». Det er et stille øyeblikk før alt begynner — hvor jeg ikke vet hvem som kommer inn, eller om noen kommer i det hele tatt. Men jeg gjorde det likevel. Fire ganger nå. To på norsk. To på engelsk.

Og jeg merker noe jeg ikke forventet:
Det er ikke tallene som betyr mest. Det er menneskene.

De som åpner videoen i ti sekunder, for så å forsvinne.
De som sitter hele sendingen uten å si et ord.
De som tør å stille et spørsmål.
De som ser opptaket etterpå.
De som sender en melding senere og sier: «Dette traff meg.»

Jeg har begynt å forstå at et live-møte ikke handler om antall — men om nærvær.
Det føles som å stå i et rom sammen med fremmede man likevel kjenner igjen, fordi de leter etter det samme: retning, ro, håp, eller bare et lite skritt videre.

Livesendingene jeg har hatt så langt er korte — rundt 30–35 minutter.
Vannet er dypt, og jeg har bare så vidt begynt å svømme.
Det er litt kaldt, litt uvant, men jeg kjenner at jeg likevel må ut i det.
Det er der veksten skjer.

Og disse første møtene har lært meg noe viktig:

1. De fleste kommer og går — og det er helt normalt.

Livet skjer.
Bare det at noen åpner videoen viser et lite stykke mot.

2. De som blir, trenger at noen tør å stå i rommet sammen med dem.

Ikke perfekt lys.
Ikke perfekte ord.
Bare et menneske som er til stede.

3. De som ser opptaket senere, viser en stille form for tillit.

Folk ser når de kan, når de orker, når de er alene.
At de trykker play betyr mer enn man tror.

4. Alt arbeid begynner i det små: små rom, små møter, korte sendetider.

To mennesker. Fem mennesker. Førti som ser etterpå.
Dette er vekst, selv når det skjer sakte.

5. Ett menneske er nok.

Hvis én person finner et lite lys i det jeg sier, er det verdt det.

Så dette er ukens ModigMandag:

Vær modig nok til å møte opp, selv om du ikke vet hvem som kommer.
Vær modig nok til å være ekte, selv om du kjenner deg liten.
Vær modig nok til å fortsette, selv om vannet er kaldt og dypt.

Jeg kommer til å fortsette med livesendingene — ikke fordi jeg må, men fordi mennesker trenger mennesker.
Fellesskap starter ofte med noe så enkelt som å trykke «Start live video».

Mine faste Instagram Lives

• Tirsdag kl. 19:00 (norsk tid) — engelsk live

• Torsdag kl. 19:00 (norsk tid) — norsk live

• Instagram: @ayresken

Neste ukes live på Instagram handler om ANGST.

Et vanskelig tema, men et nødvendig ett. Jeg håper du blir med.

Raymond og Ken