Vil være alene — men vil ikke være alene

 Lesetid 2 min

(Nietzsche, Jung og Peterson)

Ubesluttsomhet er ikke forvirring.
Det er nekting.

En nekting av å stille seg selv til ansvar.
En nekting av å tåle tap.
En nekting av å forme sitt eget liv med vilje.

Nietzsche kalte det dekadanse.
Jung så det som en splittelse i psyken.
Peterson beskriver det som kaos som slipper inn der ansvar blir forlatt.

Ulike ord.
Samme tilstand.

1. Ubesluttsomhet er moralsk latskap, ikke ydmykhet
Du utsetter fordi et valg ville avsløre deg.
For deg selv.
For andre.

Nøytralitet føles trygg — helt til årene går
og ingenting står igjen bak deg.

2. Å ville være alene og samtidig ikke være alene er en maktfantasi
Du vil ha tilbaketrekning uten konfrontasjon.
Du vil ha nærhet uten forpliktelse.

Det er ikke kompleksitet.
Det er berettigelse.

Livet krever betaling på forhånd.

3. Skyggen vokser der handling utsettes
Jung advarte: det som ikke leves bevisst,
forsvinner ikke — det forvrenges.

Ulevde liv blir til bitterhet.
Ubrukt styrke blir til hardhet.

Skyggen lever av utsettelse.

4. Overtenkning er feighet forkledd som intelligens
Tanker skal tjene handling.
Når de ikke gjør det, blir de destruktive.

Du trenger ikke mer innsikt.
Du trenger å risikere å ta feil.

Tenking uten handling bryter ned karakter.

5. Ingenmannsland ødelegger mening i stillhet
Ingenting kollapser.
Ingenting forplikter seg.
Ingenting avsluttes.

Derfor begynner ingenting.

Du blir tilskuer i ditt eget liv —
og bitterhet slår rot.

6. Tiden tilgir ikke nøling
Livet fører regnskap.

Muligheter forsvinner ikke dramatisk —
de stivner til begrensninger.

Det du nekter å velge,
kommer tilbake som skjebne.

Og skjebnen er nådeløs.

7. Orden må velges før den føles sann
Ansvar først.
Mening senere — eller aldri.

Du venter ikke på sikkerhet.
Du handler, og klarhet følger eller knuser deg.

Ubesluttsomhet er kaos forkledd som visdom.

Forlat ingenmannsland
Velg ensomhet — og møt deg selv uten bedøvelse.
Eller velg ansvar — og la livet kreve noe av deg.

Men slutt å sveve mellom kaos og orden
og kalle lammelse for ettertanke.

Det er det ikke.
Det er forfall.

Våkn opp. Vi har bare kort tid her — så gå for det.

Beste hilsener,
Raymond og Ken