Du kan ikke gjenskape deg selv uten lidelse

 2 min

Dette innlegget er en del av Working Class Intellectual Psychology (WCIP) —
et rammeverk for deg som er villig til å tenke klart og ta livet ditt tilbake.

Åpning

Du forandrer deg ikke ved å forbedre deg selv.

Du forandrer deg ved å ødelegge deg selv.

Ikke alt—men nok til at det føles som du mister alt som en gang gjorde deg kjent for deg selv.

Folk snakker om utvikling som noe du legger til.
Det er det ikke.

Det er noe du brenner bort.

Du må kanskje brenne bort 90 % av hvem du er.
Vanene.
Stoltheten.
Løgnene.
Måten du snakker på.
Måten du rømmer på.
Måten du skylder på andre.

Og når det begynner å skje, vil det ikke føles som fremgang.

Det vil føles som noe er galt.

Det er derfor de fleste stopper.

Ikke fordi de ikke kan forandre seg—
men fordi de ikke vil lide nok til å bli noen andre.

1. Lidelse er å kutte bort det meste av hvem du er

Ikke fikse. Ikke justere. Kutte.

Det finnes deler av deg som ikke kan bli med videre.
De er grunnen til at du sitter fast.

Vanene dine.
Reaksjonene dine.
Identiteten din.

Du forhandler ikke med dem. Du fjerner dem.

Og det føles brutalt.

For du mister ikke bare dårlige vaner—
du mister personen du har vært i årevis.

Du vil sitte der og føle deg tom.
Ustabil.
Som om du ikke kjenner deg selv igjen.

Bra.

Det er sånn ekte forandring føles.

2. Lidelse er å si sannheten når den avslører deg

Vil du forandre deg?

Begynn å si sannheten.

Ikke versjonen som beskytter deg.
Den som avslører deg.

"Jeg løy."
"Jeg har vært svak."
"Jeg har gjemt meg."
"Jeg har såret andre."
"Jeg har kastet bort tid."

Og den de fleste aldri sier:

"Det er mitt ansvar."

Det er lidelse.

For i det øyeblikket du sier det—
forsvinner unnskyldningene.

3. Lidelse er å reise seg og innrømme hva du er

Det er en grunn til at folk i Alcoholics Anonymous reiser seg og sier:

"Hei, jeg heter [navn]… og jeg er alkoholiker."

Ingen skjuling.
Ingen pynting.
Ingen myke ord.

Bare sannhet.

Det er styrke.

For i det øyeblikket skjer det noe ekte.

Det gir lettelse, ja.
Men det som kommer etter er hardere.

Å holde seg edru.
Å møte seg selv uten flukt.
Å leve uten det som bedøvet deg.

Ingen snarveier.
Ingen "bare én gang".
Ingen løgner.

Og for mange—så fungerer det.

Ikke fordi det er lett.

Men fordi det er ærlig.

4. Lidelse er å svelge stoltheten og si det du ikke vil si

"Unnskyld."

Ikke den enkle versjonen.
Den ekte.

Ingen forklaring.
Ingen unnskyldning.
Ingen "men".

Bare deg—som eier det.

Det vil føles som noe rives ut av deg.

Bra.

Det er stoltheten din som dør.

5. Lidelse er å gjøre det du hater—hver dag

Ingen motivasjon.
Ingen belønning.

Bare repetisjon.

6. Lidelse er å miste det som gjorde deg komfortabel

Mennesker.
Vaner.
Miljøer.

Du lar det gå.

7. Lidelse er å bli værende når alt i deg vil rømme

Ingen flukt.
Ingen distraksjon.

Du blir.

Avslutning

Du leter fortsatt etter en måte å forandre deg uten smerte.

Den finnes ikke.

De som faktisk forandrer seg finner ikke en enklere vei—
de velger en hardere.

De sier sannheten når den ydmyker dem.
De innrømmer hva de er.
De møter opp igjen og igjen uten flukt.

Som personen som reiser seg og sier:
"Jeg er alkoholiker."

Det er ikke svakhet.

Det er starten på ekte forandring.

Så slutt å spørre om dette kan være behagelig.

Det kan det ikke.

Hvis du vil komme deg videre igjen,
må du være villig til å bryte ned det du har beskyttet—

selv om det er det meste av hvem du er.

For sannheten er enkel:

Du blir ikke bedre av å føle deg bedre.

Du blir bedre
av å være ærlig nok…
og sterk nok…

til å lide deg inn i det.

Du er ikke alene i dette.
Utforsk mer på ristgruppen.com
The Rist Foundation
Reclaiming truth through WCIP

Beste hilsner
Raymond og Ken