For noen dager siden fikk jeg en e-post fra en av mine engelske lesere med et forslag til et tema jeg aldri hadde vurdert å skrive om før – formålsangst. Da jeg leste de ordene, forstod jeg med én gang hvor godt de beskriver det stille presset mange av oss kjenner på i dag.
Det finnes et øyeblikk hvor et menneske slutter å bry seg. Det ser sjelden dramatisk ut. Ingen eksplosjon, ingen sammenbrudd, ingen høye rop. Det er stille. Det er lyset inni deg som dempes litt etter litt. Du trekker deg tilbake. Du slutter å forklare deg. Du setter deg på vent, og du overbeviser deg selv om at det er tryggere...
De siste 30 dagene har bloggen hatt 49 000 visninger fra Google, Bing, Facebook og Instagram.
Jeg er egentlig ikke en tall-person.
Vi ble litt overrasket da vi så det.
Men tall forandrer ikke det som betyr noe — det handler alltid om ett menneske av gangen, én samtale, ett ærlig øyeblikk.
Hvor mange ganger har du sagt til deg selv: «Denne gangen blir det annerledes»?
Likevel står du her – fast i de samme rutinene, gjør de samme feilene, lever det samme livet du lovet deg selv å forandre.
«Vi blir ikke friske av å glemme fortiden. Vi blir friske når fortiden ikke lenger trenger å snakke gjennom smerten vår.»
Vi startet RIST uten noen egentlig plan.
Ingen strategi. Ingen visjon.
Bare to mennesker som prøvde å forstå våre egne liv — og håpet at noen kanskje ville kjenne seg igjen.
Lesetid: 4 minutter
En ærlig og rå tekst om hva det egentlig betyr å fortsette når livet føles uutholdelig — for alle som noen gang har vært nær ved å gi opp.
7 måter å begynne den veien på:
Vi må innrømme at vi er litt sjokkerte.
Bloggen vår, RIST, har tatt helt av. Tusener finner oss via Instagram, Facebook, Google og Bing – og spesielt på Instagram har interessen eksplodert.
Vi trodde aldri dette lille prosjektet skulle få sitt eget liv.
Vi hadde over 18 000 visninger i september. Det høres imponerende ut for en blogg som bare har eksistert i ni måneder. Men tall er ikke grunnen til at vi er her. Sannheten er enkel: denne plattformen finnes på grunn av deg. Den har alltid handlet om deg, den trofaste leseren. Din historie, dine tanker, dine kamper og dine seire...
