Innlegg

«Vi blir ikke friske av å glemme fortiden. Vi blir friske når fortiden ikke lenger trenger å snakke gjennom smerten vår.»

Vi startet RIST uten noen egentlig plan.
Ingen strategi. Ingen visjon.
Bare to mennesker som prøvde å forstå våre egne liv — og håpet at noen kanskje ville kjenne seg igjen.

Lesetid: 4 minutter
En ærlig og rå tekst om hva det egentlig betyr å fortsette når livet føles uutholdelig — for alle som noen gang har vært nær ved å gi opp.

7 måter å begynne den veien på:

Vi må innrømme at vi er litt sjokkerte.
Bloggen vår, RIST, har tatt helt av. Tusener finner oss via Instagram, Facebook, Google og Bing – og spesielt på Instagram har interessen eksplodert.
Vi trodde aldri dette lille prosjektet skulle få sitt eget liv.

Vi hadde over 18 000 visninger i september. Det høres imponerende ut for en blogg som bare har eksistert i ni måneder. Men tall er ikke grunnen til at vi er her. Sannheten er enkel: denne plattformen finnes på grunn av deg. Den har alltid handlet om deg, den trofaste leseren. Din historie, dine tanker, dine kamper og dine seire...

Du kan ikke forandre verden.
Men du kan stoppe for ett menneske.

Når du sitter fast, gå og hjelp noen.
Det virker hver gang.

I en verden der mange føler seg usynlige, erstattelige eller usikre på sin verdi, er det lett å undervurdere hvilken innvirkning vi har på andre. Men sannheten er langt dypere: Hver person du møter bærer med seg en bit av deg. Enten det er gjennom et vennlig ord, et blikk, et lyttende øre – eller bare din tilstedeværelse –...

Det finnes en stille krig i oss alle.
Ikke en krig som vises på nyhetene, men en som utspiller seg i hjertet — mellom den vi er, og den vi kunne vært.
De fleste merker den ikke engang. De er for opptatt, for distraherte, for komfortable.
Men komfort har en pris, og det er sjelen som betaler....