Innlegg

En karakterstudie i en verden som drukner i misfits

Den psykiske helsekrisen er ikke lenger noe som rammer andre mennesker. Den er ikke begrenset til de sårbare, de synlig strevende eller de som allerede har fått en merkelapp. Den trenger seg inn i alle lag av samfunnet — også blant dem som lenge har blitt sett på som sterke, stabile og robuste.

Sterke mennesker bryter sammen.
Stille. Under et press som aldri stopper.

Det finnes ikke noe heroisk øyeblikk.
Ingen forløsning.
Bare holdning.

Frykt skriker ikke.
Den tolker.
Den omorganiserer virkeligheten til tilbaketrekning føles moralsk og stillstand føles klokt.

De fleste sitter ikke fast fordi de er svake.
De sitter fast fordi de venter.

Historien har aldri vært mild. Men det som kjennetegner vår tid er ikke bare lidelse — det er eksponering. Vi ser alt. Vi tar det inn hele tiden. Og vi får aldri et sted å legge det fra oss.

Noen mennesker blir såret av det som skjedde.
Andre blir såret av det som aldri skjedde.

La oss slutte å late som om dette er ufarlig.

Det finnes en løgn vi lærer tidlig:
At hvis vi ignorerer noe lenge nok, vil det forsvinne.
At hvis vi holder oss travle, positive, funksjonelle – så er vi trygge.