Innlegg

Vi ble ikke skapt for komfort — vi ble skapt for kamp. Et sted på veien glemte vi det.

Det finnes en brutal sannhet de fleste ikke vil se i øynene: Hvis du ikke bestemmer hva du vil ha ut av livet, vil noen andre bestemme det for deg.

12 steg (og ett til) for de halvdøde

Det som startet som en liten spøk, har blitt til noe mer alvorlig. I september hadde bloggen vår over 18 000 visninger (impressions) på Facebook, Instagram, Google og Bing.

Gutter i dag vokser opp i en verden som skriker til dem: "Vær dette. Kjøp dette. Tjen mer. Se bedre ut. Bli populær." Men midt i støyen mangler det én ting: noen som faktisk gir faen i alt det overfladiske og bryr seg om hvem du blir.

Det skjer noe giftig inni mange av oss, og vi har kledd det opp i fine ord: egenomsorg, selvutvikling, selvkjærlighet. Men det vi egentlig gjør, er å fore oss selv med en besettelse – av oss selv. Våre følelser, vårt selvbilde, våre behov, våre ønsker. Og jo mer vi fokuserer på det, jo verre får vi det.

Det handler ikke om å rope høyest, slåss eller bevise noe. Ekte mot er ofte usynlig: å stå opp når du helst vil bli liggende, å svare på en melding i stedet for å gjemme deg, å møte opp når det er enklere å holde seg unna.

"Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne."
Den setningen har du kanskje tenkt lenge nå – kanskje i måneder, kanskje i flere år.
Depresjon. Angst. Tomhet. Nummenhet. Raseri. Frykt. Ensomhet. Uansett hva skyggene dine heter, hvisker de det samme:
Bli der du er. Det er tryggere. Ikke rør deg. Du kommer bare til å mislykkes igjen.

Vi går rundt med en hjerne kraftigere enn noen maskin vi har bygd.
Men vi bruker den til å tenke de samme gamle tankene, jakte på raske gleder og unngå alt som gjør vondt.
Vi tror vi "tenker" – men som oftest bare spinner vi.

Vi vil gjerne starte med å si unnskyld. På torsdag 18. september hadde vi planlagt vårt første Google Meet, men dessverre ble det et teknisk kaos. Vi prøvde alt vi kunne for å få det til å fungere, men ingenting ville samarbeide. Ingen er mer skuffet enn oss – vi hadde virkelig gledet oss.